fænsi søndagsmiddag.

da æ fløtta fårr mæ sjøl på ordentlig i januar sånn, så ment a mamma at æ måtta ha nå ordentlig mat. det resultert i en pakke me rådyrkjøttbitating i min fryser. å da snakke vi masse kjøtt altså. men som den ensomme aleneboende personen æ va så vart det jo da litt vanskelig me å eta alt derre alein. å sia har det da loggi i frysern.. 

så va det no i hælga at æ bestæmt mæ fårr å ta fram min indre husmor, å lag nå riktig så godt av det der rådyrkjøttet. fårr no bor æ jo itj alein længer (itj at det spælle nå rolle, sia bægge ainneran hadd andre middagsplana å svikta mine fantastiske rådyrkokkekunnskapa helt). anyway..rådyrkjøttet i panna, å fram me jegergryta. no sku det virkelig bli søndagsmiddag! å etter lang tid (ti min?) me blod, svette, tåra å sykkeltur te bunnpris fårr å kjøp melk, så vart det da endelig skikk på det. å duverden så godt det såg ut! sandra va riktig så imponert (å æ mistenke sterkt at hu angra på familiemiddag på peppes).

en skikkelig husmor va æ. å svært så fornøyd me mine ferdigheta satt æ me ne fårr å smak på herligheten! men akk å ve, neida. æ sætt tennern i den delikate gryta.. å der bli dæm sittan. makan te seigt kjøtt har æ aldri vært borti. sandra flire tilfreds på ainner sia av bordet å glede sæ te peppes.. å sanna stirre tomt å trist ut i lufta å tenke skuffa at det e nok ikke nå husmorhåp fårr mæ likevel...

så da e det på me steikeplata igjen (mat må æ jo ha).. å lag en omelett. så my fårr den fænsi søndagsmiddagen.