hasta lavista!

Nå er det snart klart for tur. Jeg begynner endelig å ha ting litt mer klart, jeg vet mer om hva jeg vil, har allerede pakka litt, og alle vaksiner er tatt. Eller, ikke alle. Har ikke tatt hepatitt b vaksine, som er litt dumt. Jeg kan bli syk hvis noen putter litt blod på meg. Jeg håper ingen putter blod på meg. Så jeg kan heller ikke bli syk og dra til lege eller tannlege. De har blod på sånne steder.



Dette er min verden. De røde feltene er land der jeg allerede har vært. Gule land er land som jeg vil tro er verdt å besøke. Og så har du jo mine land for denne høst, i tillegg. Jeg har tegna inn reiseruta mi med oransj, fordi oransj er en fin høstfarge.
Jeg forlater nå trivelige Trøndelag på fredag, skal til Oslo, og være der noen dager. Besøke Maria som flytter dit. Besøke Iselin og Elin og Stine og Christina fra Jæren. Jeg savner de masse, og gleder meg veldig til å se de igjen. Jeg har ikke sett mange fra skolen i sommer. Heidi såvidt, to ganger. Maria supersåvidt en gang. Lene to ganger tilfeldig på gata. Og Tove en gang hun var i Trondheim. Da var vi på roadtrip, og besøkte Heidi på jobb. Og Benny møtte jeg forrige helg, vi spiste frokost på Egon, i Oslo. Det var såå godt å se henne igjen. Jeg vil se flere. Det er noe av det artigste jeg vet.

Etter å ha vært i Oslo noen dager, skal jeg mandag kveld veldig sent dra til Gardermoen. Der skal jeg møte Natassia og Gøril vet jeg, og vi skal campe der den natta. Med primus og telt. Tidlig tirsdag morgen går flyet. Først til Paris, liten mellomlanding der, og så videre til dagens mål, som er Miami. Jeg tror det blir litt som i sangen til Will Smith. Welcome to Miami! Skal være der noen dager, se det som er å se. Sole meg på Miami beach. Være amerikaner i Bush-stat. Aldri vært i USA før, det blir spennende.
25. august er den aller beste dagen. Da skal jeg til Nicaragua, der jeg skal bo. Jeg flytter til Leon. (http://en.wikipedia.org/wiki/Leon%2C_Nicaragua)
Leon er en by på størrelse med Trondheim. Jeg klarer ikke å skjønne det. I hodet mitt er det en litt støvete gate med noen grønnsakshandlere. Der skal jeg bo. Jeg vet at det ikke er sånn. Ikke på ordentlig. Men jeg gleder meg til å se hvordan det er. Vi skal bo i hus. Jeg har hørt at det ikke er vinduer, bare hull i veggen. Det blir spennende. Jeg har aldri bodd i et hus med hull i stedet for vinduer før.

Midt i oppholdet i Leon har vi ferie. I en hel uke. Jeg tror det er meningen at man skal lese og sånt da. Jeg vil heller reise. Se mest mulig, med det samme jeg er i området. For meg høres busstur gjennom Honduras, til Karibiske kysten der et sted forlokkende ut, der kan man dykke. Så buss videre til Guatemala, og ned mot Leon igjen gjennom for eksempel El Salvador. Et eller annet. Jeg må ut! Ut å se mest mulig!! Oppleve verden, oppleve Latin Amerika!

Rundt 17.november er det eksamen. To uker etter endt studieslutt har jeg en flybillett fra San Jose, i Costa Rica, til Havana, Cuba. Det vil si at jeg har to uker på meg til å skrive eksamen i latin amerika studier, og komme meg til San Jose. To uker er ganske lenge. Så blir det Cuba, som kanskje har vært mitt største drømmereisemål de siste årene. Får bare håpe at Fidel Castro holder seg i live så lenge. Hvis ikke vet man jo aldri hva som vil skje da. Jamaica er og en drøm. Har to uker å være på Cuba, og da er min plan å bruke noen av de dagene på Jamaica. Yah Man! Man kan ikke gå glipp av Jamaica. Så tilbake til Cuba, fly til Paris - Oslo - Trondheim. 17.desember er jeg hjemme, rett før jul.
Spansk i blodet, brun i huden.
Jeg gleder meg.