ciao bella

Det var en gang en gjeng med søte ungdommer som bestemte seg for å gjøre noe annet enn kvikklunch, appelsin og ski på bena i påska. Hva skal vi gjøre da? De tenkte så det knakte. Hvorfor ikke dra en tur til Italia? Så de pakket sine snippvesker og satte nesa mot det skoformete landet i sør.
Vel fremme i hovedstaden satte de seg på en tilfeldig buss, som viste seg å rulle sørover. Etter langt og lenge, og lenger enn langt, kom de til en liten landsby som lå på toppen av en høyde. Her ser det hyggelig ut, tenkte ungdommene, her kan vi leve lykkelig alle våre dager. Så de hoppet av bussen, og vandret freidig rundt i landsbyen for å stifte bekjentskap med de lokale heltene. I en liten park på toppen fant de en gruppe mennesker som satt i ring og lekte leker. Disse så hyggelige ut, tenkte ungdommene, og satte seg ned med de for å spise nista si.
Etter en uke med lek, latter og sang bestemte våre venner seg for å vende nesa mot nord igjen. Og så levde de lykkelig i alle sine dager.