blomkålsuppe.

Under middagen i dag hadde Karianne og jeg en særdeles spennende og interessant diskusjon om blomkålsuppe. Middag besto av, ikke uventet, blomkålsuppe. Hvor kommer egentlig blomkålsuppa fra? De blomkålene som er i suppa smaker ingenting, og har heller ikke noe vitaminer og næring i seg, i og med at det er kokt ut, og finnes i selve suppa. MEN. Hva med blomkålPOSEsuppe? Der er det jo omtrent ingenting blomkål, så hvor kommer blomkålsmaken fra? Løsningen er enkel; blomkål som er kjørt i fudprofessor og hakket til småbiter, som så er tørket og lagt i posen.

En gang når Gunn laga brenneslesuppe måtte hun lage det av ikke voksne brennesler, men av kviger. Brennesler og kyr er omtrent det samme skjønner du, og det har helt klare sammenhenger med blomkålsuppepulver i pose. Alt har vært gjennom fudproffesoren. Ergo: Meninga med livet er en fudprofessor!

Dessuten ble vi (les: jeg) enige om at jeg er den vise, kloke og filosofiske av oss, mens Karianne er den som spiser. Egentlig var det motsatt, men i denne diskusjonen var det Karianne som var den som spurte, og jeg hadde svarene. Jeg er klok og vis. Det er nok derfor jeg, allerede FØR denne diskusjonen, ja faktisk helt siden i fjor, har hatt en lapp på døra mi der det står: Ønskelitse: Fudprofessor. Hvis ikke jeg er forut for min (og spesielt Karianne sin!) tid, så vet ikke jeg. Jeg er SÅ nær fra å få svar på alle livets spørsmål, fudprofessor er tingen.

Takk. Hade.